Korskirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1181. Navnet kommer av at den var viet til Det hellige kors. Senere fikk kirkebygget også form av et kors. Kirken har brent en rekke ganger og bærer i dag preg av de mange restaureringene og utvidelsene den har gjennomgått. I dag forvaltes Korskirken av Kirkens bymisjon i Bergen.

”Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller.” Bergen Domkirke har stått, falt og blitt gjenreist i snart 900 år. Den startet sin tilværelse viet til Olav den Hellige, Norges evige konge, rundt år 1150. Siden har den brent fem ganger, og til overmål blitt truffet av en kanonkule i 1665. Kanonkulen står fremdeles i kirketårnet som et minne fra et slag på Vågen.

Slavekirken på Bergenhus festning var et kirkerom i kjelleren i Håkonshallen. Dette ble innredet i 1840, og ble benyttet av de innsatte i Bergenhus festnings straffeanstalt, det såkalte Slaveriet.

Vitaliebrødrenes piratangrep i Bergen er forholdsvis velkjent. Etter påsken i 1393 seilte de beryktede piratene inn Vågen med kanskje så mange som 18 storskip. Piratene plyndret, drepte og brant før de igjen satte kursen mot Rostock i Tyskland, hvor de hadde frihavn under mecklenburgernes beskyttelse.

Sant Jørgens hospital har en historie som går tilbake til middelalderen. Mest sannsynlig ble hospitalet opprettet av Nonneseter kloster. For det meste var det de kirkelige institusjonene som drev hospitaler i middelalderens Europa. De skriftlige kildene forteller at sykehuset mottok testamentariske gaver i år 1411, men vi vet ikke hvor mye eldre sykehuset kan være. Sykehuset var i drift fram til år 1946, da de to siste pasientene døde. Den eksisterende bygningsmassen er fra 1700-tallet og huser i dag blant annet Bymuseet i Bergens Lepramuseum.

Munkeliv kloster finner man ingen synlige rester etter i dag. Restene av det store klosteranlegget ligger under den store plassen som fremdeles heter Klosteret. I middelalderen lå det høyt og fritt i landlige omgivelser med murer og tårn. Benediktinermunker og senere birgittinernonner levde der i fredelig arbeid, studier og bønn. Det var ikke brann og ufred på Munkeliv hele tiden.

Torget, eller Fisketorget som det kaIles på folkemunne, er blant det første vi nevner når vi skal fortelle om Bergen. I Amalie Skrams Hellemyrsfolket får vi allerede på de første sidene en stemningsbeskrivelse fra Fisketorget. Hellemyrsfolket ble utgitt i perioden 1887-1898. Les bare her:

Søren Sørensen, eller Søffren Søffrensøn, nevnes som toller i 1603, som byfogd 1604, som rådmann, byfogd og toller i 1607 og som borgermester 1612. I 1611 bygget han huset som Kalmargaten fikk navn etter. Det er usikkert hvilket hus dette var. Sørensen eide også tomter og hus på Strandgaten og på Vågsalmenningen. Han hadde mange og store interesser innenfor handel og næring - blant annet var han mølleeier i Sandviken og interessent i hvalfangstskuter med baskiske hvalfangere. Han døde 10. februar 1621 og ble begravet fra Domkirken.

Interessen for paraplyens historie burde være av interesse for bergensere. Dette instrumentet er i den bergenske sivilisasjonshistorie et forholdsvis nytt fenomen, knapt 300 år. Man skulle tro at det var en våt og lei bergenser som var oppfinneren, men det er det altså ikke.

Margaretakirken vet vi lite om. Hvis vi vil si noe om hvor den lå, og hva slags bygning den var, må vi gjette. Vi tror at Margaretakirken, eller St. Maritte, lå i Nordnesbakken, like utenfor fotballbanen ved Akvariet. Vi vet heller ikke hvilken Margareta den ble reist til ære for, bare hvilken Margareta folk trodde de reiste den for: Prinsesse Margareta av Norge og Skottland.

Da Bergens faste brannkorps ble opprettet i 1863, var Corps de Garde like sentralt plassert i planene som Hagerupgården. Disse to byggene skulle huse brannkorpset. Men Corps de Garde, eller Kortegården, har en historie som går enda lenger tilbake.

Nonneseter lå i sin tid et godt stykke utenfor byen. Cisterciensernonnene tilbrakte sin tid her i bønn og arbeid, og levde sannsynligvis i en fredeligere tilværelse enn sine kolleger på Munkeliv kloster. Det finnes ingen kilder som indikerer at Nonneseter kloster verken har brent ned, blitt gjenstand for politisk renkespill eller utsatt for annen dramatikk før tidlig på 1500-tallet, da den påståtte dekadansen på Nonnenseter kom på dagsorden i Bergen.