Vitaliebrødrenes piratangrep i Bergen er forholdsvis velkjent. Etter påsken i 1393 seilte de beryktede piratene inn Vågen med kanskje så mange som 18 storskip. Piratene plyndret, drepte og brant før de igjen satte kursen mot Rostock i Tyskland, hvor de hadde frihavn under mecklenburgernes beskyttelse.
Interessen for paraplyens historie burde være av interesse for bergensere. Dette instrumentet er i den bergenske sivilisasjonshistorie et forholdsvis nytt fenomen, knapt 300 år. Man skulle tro at det var en våt og lei bergenser som var oppfinneren, men det er det altså ikke.
Slavekirken på Bergenhus festning var et kirkerom i kjelleren i Håkonshallen. Dette ble innredet i 1840, og ble benyttet av de innsatte i Bergenhus festnings straffeanstalt, det såkalte Slaveriet.
St. Jacobs kirkegård, som ble opprettet i 1629, er Bergens eldste fattigkirkegård. I dag sokner kirkegården til Domkirken, men da den var nyopprettet ble fattige fra hele Bergen begravet her. I løpet av 1600-tallet og 1700-tallet ble også andre fattigkirkegårder opprettet i Bergen. Domkirken beholdt St. Jacob, Korskirken fikk St. Martin og Nykirken fikk St. Paul. St. Paul ble plassert mellom Nordnesvegen og Nordnesbakken, og var der kirkegård for fattige og forbrytere. Fattigkirkegården Fredens Bolig ved Krohnengen ble først opprettet i 1809, og tilhørte Korskirkens landsogn. Også her ble fattige og forbrytere begravet.
Sant Jørgens hospital har en historie som går tilbake til middelalderen. Mest sannsynlig ble hospitalet opprettet av Nonneseter kloster. For det meste var det de kirkelige institusjonene som drev hospitaler i middelalderens Europa. De skriftlige kildene forteller at sykehuset mottok testamentariske gaver i år 1411, men vi vet ikke hvor mye eldre sykehuset kan være. Sykehuset var i drift fram til år 1946, da de to siste pasientene døde. Den eksisterende bygningsmassen er fra 1700-tallet og huser i dag blant annet Bymuseet i Bergens Lepramuseum.