Hovedbrannstasjonen består i dag av den røde stasjonsbygningen, slangetårnet og Hagerupgården. I tillegg er det et antall bygninger utenfor selve stasjonen som også er i bruk til utstyr og biler. Plassmangelen, som i dag oppfattes som prekær, begynte man å merke allerede for hundre år siden.

Det nyopprettede borgerlige brannkorps fikk i 1863 to bygninger til sitt bruk – Corps de Garde og Hagerupgården. Hagerupgården ble først og fremst administrasjonsbygg, huset hvor branndirektør Daniel Hansen bodde og hadde kontor. Det var et ærverdig hus Hansen bebodde i 31 år - Hagerupgården var Bergens første stiftsgård.

Huset ble bygd i 1705 som generaltollforvalter Hans Schreuder sin privatbolig. Arkitektene het Hans Conrad Ernst og Hans Martin Heintz. Huset til generaltollforvalteren kan ha blitt en mer kostbar affære enn han regnet med, for i 1716 ble det oppdaget uregelmessigheter i tollregnskapene hans. Huset ble overdradd til kongen, og har siden vært offentlig eiendom. Huset har navn etter Edvard Hagerup, som var stiftsamtmann fra 1834 til 1853. Det var mens han holdt til her at husets interiør fikk sin nåværende form. Bergen kommune kjøpte Hagerupgården i 1858, og siden 1863 har huset vært i sentrum for begivenhetene innenfor brannvern i Bergen.

Branndirektør Hansen hadde i mange år påpekt behovet for en større og mer moderne brannstasjon. De fleste innså vel også behovet for dette, men kommunen hadde mange oppgaver som måtte prioriteres, i tillegg til at Justisdepartementet stakk kjepper i hjulene! Magistraten påpekte i sin innstilling i 1879 at: ”Brannstasjonen har allerede gjennom årrekker trengt utvidelse av sine lokaler, som ikke kan erholdes på stasjonens nærverende tomt, da Justisdepartementet har erklært seg uvillig til å samtykke i avståelse av noensomhelst del av fengselsgårdene[…].” Det har åpenbart vært gjort fremstøt mot å bygge brannstasjonen ved å bevege seg inn på Bergen kretsfengsels territorium.

Til slutt ble hovedbrannstasjonen likevel bygget etter at utkast på utkast var foreslått og forkastet. I 1887 ble endelig et utkast godkjent - det var tegnet av Daniel Hansen, og arkitektene Kooter og Peter Blix. Hovedbrannstasjonen, nesten slik vi kjenner den i dag, sto klar i 1888. Det var gjort plass til både vogner og hester, mannskapsrom og oppbevaring av utstyr. Ikke minst var det blitt bygget et slangetårn. Slangetårnet ble brukt til å tørke brannslanger etter bruk, noe som hadde vært svært vanskelig å gjennomføre tidligere.

Nybygget hadde to porter, noe som var hensiktsmessig i en tid da all brannutrykning foregikk med hester. Brannstasjonen hadde plass til 8-9 hester, og det er i disse stallene at brannvesenet fremdeles har en del av sine utrykningskjøretøyer. Flere av bilene er spesialbygget for å komme seg gjennom porten! I 1934 ble fasaden nemlig endret for første og hittil siste gang: de to portene som var bygget for hestene ble omgjort til én større port.

Bergen brannvesen har i mange år hatt behov for en større og mer tidsmessig hovedbrannstasjon. Lenge hadde de håp om å få en tomt ved Nygårdsgaten/Lars Hillesgate, der Grieghallen står i dag. Et annet alternativ har vært å rive Bergen kretsfengsel. Dette har foreløpig heller ikke blitt noe av, noe brannvesenet selv er glad for nå. Brannfolkene, og da særlig pensjonistene, er nå pasjonerte kulturvernere, som disponerer en stor samling brannbiler, brannvogner og brannteknisk utstyr helt tilbake til middelalderen. Brannmuseet er fra 2005 en del av Bergen bymuseum.